Her prøver jeg å sette noen ord på min egen tro

​Troen er en arv jeg fikk fra mine foreldre som bidro til at den ble en ressurs i livet mitt - den viste meg min verdi som menneske, ga meg indre trygghet, mening i hverdagen og håp for fremtiden. Men den har også vært vanskelig og skapt problemer. Det har resultert i at den er blitt bearbeidet og omformet. I dag er min tro preget av mer usikkerhet, men mindre tvil - mange åpne spørsmål, motstridende svar, gullklumper og tornekratt, men jeg tror at Gud finnes!

​

Jeg tror at Gud er i oss, rundt oss og over alt hele tiden. Han er så nær hver enkelt av oss at vi alltid kan nå han. Han er like nær oss som nuet - det umiddelbare øyeblikket akkurat nå. Gud er det levende nærvær.

 

​​​Mitt gudsbilde har jeg fra kristendommen som jeg er vokst opp med. Jahve som er Guds navn i det Gamle testamentet, betyr "Jeg er den jeg er" eller bare "Jeg er". Gud er den som er, den som virkelig er, Gud er væren - eksistens. Gud er noe helt annerledes. Han kan egentlig ikke beskrives i språk og begreper.

​

Det som ligger bak og bryter igjennom Bibelens fortellinger og tekster, er Guds kjærlighet til menneskene og verden han har skapt. For å forklare dette, brukes bilder – Gud beskrives som vår far, vår mor, vår herre, vår mester, vår konge, og samtidig vår tjener, vår vokter, vår gode hyrde. Hans kjærlighet omfatter alle, absolutt alle uten et eneste unntak - han elsker alle akkurat like mye. Det er også vår utfordring - å elske sine medmennesker uansett hvordan de er, enten vi liker dem eller ikke.  

​​​​​​

Jeg tror Gud eksisterer uavhengig av oss og våre forestillinger om han, men han er rettet mot oss, er nær oss og ønsker kontakt med oss. Jeg tror han er i hvert enkelt menneske uansett hva de tror og ikke tror og uansett hvordan de er. Gud er i vår verden, i naturen, i universet - i alt og over alt og samtidig utenfor tid og rom.

​

Bibelens tale om Guds kjærlighet, synd, skyld, anger, tilgivelse og frelse er fundamentet i min tro. Synd er alt vi gjør og ikke gjør mot våre medmennesker som skader dem på en eller annen måte. Det klarer vi ikke å unngå. Derfor trenger vi alle tilgivelse både fra Gud og mennesker. Tilgivelsen gjenoppretter forholdet både til Gud og medmennesker. Derfor er frelsen både her og nå og etter døden.

​

Gud er med oss og hos oss til livets slutt og da møter han oss på en helt annen måte som ingen av oss har noen mulighet til å forstå.

​

Men Bibelen har også torner som jeg stadig stikker meg på. Budskapet om de to veiene til frelse eller fortapelse, om dommen der noen blir med og andre ikke er det absolutt vanskeligste. Det er et stort paradoks at Gud som elsker alle, kan dømme noen/mange til å bli utenfor. Eller kanskje dette er en stor misforståelse - en misforståelse som har plaget og pint mennesker i århundrer?

​

Jeg klarer rett og slett ikke tro at store deler av menneskeheten tar så feil av Gud at de går fortapt dvs at de stenges ute for evig eller enda verre går til evig pine. Jeg tror at mennesker som tenker at de ikke tror på Gud, likevel kan ha kontakt med han - fordi Gud er annerledes enn det de tenker om han. Ut fra det jeg har sett hos mennesker med en annen tro, ser det ut til at troen i deres hjerte og deres liv fungerer ganske likt med min egen tro. Det er ikke den intellektuelle troen vi kan ramse opp og holde for sant som er viktig, men troen i våre hjerter som preger vårt indre og gir seg utslag i det vi gjør.

​

Jeg lurer også på om mitt gudsbilde henger litt fast i den eldgamle forestillingen om Gud som en person med menneskelige egenskaper. En høyere makt, den gode kraften, livskraften, skaperkraften, det guddommelige, kilden, den gode ånden og kjærligheten er begreper som brukes i dag. Jeg opplever at de utvider og korrigerer mitt gudsbilde. Med slike begreper blir det kanskje enklere å forstå hvordan noen kan bli med og andre falle utenfor - de må nødvendigvis falle utenfor når de ikke åpner seg for denne kraften? Men mange er åpne for denne kraften uten selv å være klar over det.

 

Det er store likheter og mange ulikheter i de forskjellige religionene. Jeg tror alle er resultat av menneskers lengsel og søking etter Gud. Jeg tror at alle religioner ser glimt av Gud, men ingen stort mer enn det. Akkurat derfor har vi mye å lære av hverandre. 

​

​

​