Om tro, tvil, mening, livsmestring, kunst, stillhet, fred, livsglede
Å bli den du er
"Å bli den du er" av Jon Wetlesen professor i filosofi
Intervju om Mester Eckhart: Åndelig veileder gjennom syv århundrer https://www.bokklubben.no/side.do?rom=AK&dokId=538774
Her kan man lese boken utgitt på Torleif Dahls Kulturbibliotek i 2000 (den har litt lengre innledning) Å bli den du er
​
Boken gir et grunnlag for egne refleksjoner over hvordan bli den jeg er. Det viktig å se forskjell på illusjon og virkelighet, sier Wetlesen. Kanskje min oppfatning av hvem jeg er, bare er en innbilning, og at jeg klynger meg til denne innbilningen slik at jeg kommer i et anspent forhold til mine omgivelser? Dette medfører lidelse.
​
Adskilt blir man når man tømmer sitt sinn for alle forestillingene man har om seg selv som menneske. Avspent blir man når man gir slipp på alle følelsene man har knyttet til disse forestillingene. Slik blir man mottagelig for Gud, forstått som det levende nærvær og kjærlighet.
​
Litt fra innholdet i boken:
Livsholdninger
Eckharts mysikk er et alternativ til vår ekstremt utadvendte, ytre livsholdning. Denne mystikken er en oppvåkning til årvåken oppmerksomhet på det levende nærvær her og nå. Vår opptatthet av ting, egenskaper og forhold i rom og tid, kan føre til at vi glemmer det levende nærvær. Vårt sinn er stedløst og tidløst.
​
Eckhart var dominikaner som forente indre kontemplasjon og ytre praksis.
​
Impulser fra jødisk og arabisk filosofi
Maimonides (1135-1204) - jødisk lege, rabbiner, filosof
Avicenna (Ibn Sina) (980-1037) muslimsk vitenskapsmann, medisiner og filosof.
Averroes (Ibn Ruschd) (1126-1198)
Raimon Lullus (1232-1315)
Ibn Arabi (1165-1240)- sufisme
​
Åndelig veileder og Levemester - en indre frigjøring - en form for terapi
-
Mesteren fremstår som er en forbilledlig åndelig veileder. Mesterens innsikt og kjærlighet skaper tiltro, anerkjennelse og autoritet.
-
Eleven bearbeider det han lærer av mesteren.
-
Eleven forstår idealet om det frie mennesket ut fra menneskets dypere indre grunn.
Mennesket (den fellesmenneskelig natur) er skapt i Guds bilde.
Dess mer mennesker adskiller seg fra og kommer i et avspent forhold til ytre ting, dess mer ligner det på Gud. -
En forståelse av vår situasjon i det konkrete, levende her og nå - det tidløse øyeblikk - det evige øyeblikk - spontant nytt i hvert øyeblikk.
Dette medfører en forvandling av personligheten til å bli i samsvar med det tidløse øyeblikk.
Bønn, meditasjon og kontemplasjon hjelper oss til å holde kontakt med dette tidløse sentrum
Vi har etablert en indre mester som veileder oss til hvordan ordne våre ytre liv.
Da blir man ikke opphengt i ytre mestere eller ideelle modeller av mennesket eller Gud.. Den viktigste oppgaven for en ytre mester er å vekke den indre mester hos eleven
Nå blir vi den vi er dvs vi er det.
( Eckhart og buddhistiske zen-mestere)
​
ZEN-buddhistiske mestere slik som D T Suzuki (1870-1966, japansk forfatter) anser Eckharts tanker å være tett opp til zen-buddhisme - https://terebess.hu/zen/mesterek/d-t-suzuki-mysticism-christian-and-buddhist.pdf Om Zen
​
Det ytre mennesket
Alt det sansbare ved oss og det som kan oppfattes gjennom de lavere sjelskrefter
(det lavere intellekt, begjær, vrede)
​
​
​
​
Det indre mennesket
Egenskaper som kommer til uttrykk gjennom høyere sjelskrefter
(minnet, det høyere intellekt, viljen)
​
​
​
​
Det aller innerste mennesket
Det som kun viser seg i det konkrete her og nå. Kan ikke beskrives med begreper.
​
Sjelens grunn, sjelens lille gnist, sjelens lille borg, sjelens ørken, sjelens ødemark, sjelens dype grunn,,
​
Skapt i Guds bilde
Mester Eckharts tekster kan leses som veiledere til å dvele ved det levende øyeblikk her og nå. Øyeblikkets levende nærvær er Guds nærvær, og er tidløst og stedløst, evighetens øyeblikk.
​
Å stilne sinnet og la det bli tomt for tanker og følelser. Da blir vi mottagelige for vår innerste grunn som er forenet med gudsgrunnen.
​
Da har vi gitt slipp på vår egenvilje og følger Guds vilje og velger de ting, de egenskaper og forhold som passer med denne livsformen.
Læren om dette er apofatisk teologi som i motsetning til katafatisk teologi, bare uttrykker seg i negative termer dvs den kan ikke si hva noe er, bare si hva det ikke er. Det er transendente utsagn som peker i retning av noe som ligger utenfor språkets grenser.
​
Taler til undervisning
​
-
Om sann lydhørhet
Uten lydhørhet kan intet verk finne sted. Det minste verk er stort når det gjøres i lydhørhet.
Lydhørhet er når jeg ikke vil noe for meg selv - da må Gud ville for meg. -
Den aller kraftigste bønnen og det aller høyeste verk er det som går ut fra et fritt og ledig sinn.
Et sinn er ledig når det ikke har bundet sin velferd til noen bestemt måte å være på, og ikke tar sikte på sitt eget i noe forhold, men er forsenket i Guds kjæreste vilje og -
Om anspente mennesker som er fulle av egenvilje
-
Om nytten av å gi avkall på seg selv hvilket man skal gjøre både innvendig og utvendig
-
Legg merke til hva som gjør ens vesen og grunn god​
-
Om adskilthet og om å ha Gud
-
Hvordan mennesket skal utføre sine verk på den mest fornuftige måten
-
Om stadig flid for den sanne vekst
-
Hvordan tilbøyeligheten til synd alltid kan gagne et menneske
​
Om adskilthet
Adskiltheten beskrives gjennomgående som en hvilen-i-seg-selv, og kjennetegnes ved sitt ledige forhold til verden og de skapte ting.
I motsetning til den absolutt enhetlige Gud, står skapningene med alt deres mangfold. At Gud og sjelen skal kunne føye seg sammen, forutsetter dermed at sjelen bryter ut av denne verdens tidsbundethet og forgjengelighet. Gjennom adskilthet fra alt det skapte, kan sjelen oppnå en ”likeformethet” med Gud.
​
Balanse mellom adskilthet og tilstedeværelse
”Adskilthet er så nær intethet at det finnes intet annet enn Gud som er så finstemt at det kan inneholdes i adskiltheten”
Det er i denne adskilthet at sjelens grunn og Gud blir ett. Denne enhetliggjøringen er kanskje det viktigste temaet i Eckharts mystikk overhodet. Adskilthet er nemlig også Guds adskilthet. Det er for Eckhart ingen forskjell på menneskets og Guds adskilthet; snarere tvert i mot er det i adskiltheten at det oppstår en likhet, eller likeformethet mellom Gud og menneskesjelen. Det adskilte hjerte beskrives som Guds naturlige sted, og ved å nå sitt eget adskilte hjerte og stå i et ledig forhold til alle skapninger, kan mennesket altså gjøre seg mottagelig for Gud.
Adskiltheten skal gjøre at mennesket av nåde kan bli slik Gud er av natur. Atskilthet er en dyd, men også en nådehandling
Adskiltheten er en frihet fra bønn i vanlig forstand, det vil si bønn om noe. Allikevel finnes det en bønn hos det atskilte mennesket, nemlig å komme i likeformethet med Gud.
​
Den guddommelige trøsts bok
Det finnes 3 slags bedrøvelse
-
Skader på ytre eiendom
-
Skader på ens slektninger og venner
-
Skader man selv blir påført gjennom forakt, bekymringer, smerter og hjertesorg
All lidelse kommer av kjærlighet til det som skader har tatt fra meg. Den som elsker Gud alene i skapningene og skapningene i Gud alene, finner sann, riktig og lik trøst alle steder.
​
​