top of page

Biskopenes svar på spørsmålet: Kan et menneske gå fortapt?

​​

Ja

Jeg oppfatter det slik at 8 av biskopene sa et mer eller mindre klart ja, samtidig som de understreket at det er Gud som dømmer og at han er barmhjertig, nådig og rettferdig.

​

Nei

Tor B Jørgensen var den eneste som sa rett ut at han mener at alle vil nå frem til frelse.

 

Vet ikke

Ann-Helen Fjeldstad Justnes sa at det er vanskelig å si noe sikkert om det som skjer etter døden. Solveig Fiske understreket at læren om fortapelse er vanskelig å forene med evangeliet om frelse.

​

Men alle ga uttrykk for at de tror at det vil være en dom der Gud skal dømme alle mennesker, og at denne dommen er et oppgjør med all ondskap og urett i verden. 

 

Her er mine utdrag fra biskopenes svar:

​

  • Tor B Jørgensen: 
    Alle mennesker vil nå frem til frelse. Som misjonær i møte med nyfrelste japanere, ble det umulig å holde fast på at de som ikke tok imot Jesus på samme måte, ikke skulle høre med innenfor rammen av Guds godhet. 
    Møtet med folkekirkevirkeligheten gjorde at han sto frem med dette synet.
     

  • Atle Sommerfeldt
    Ja, men alt er i Guds hånd
     

  • Halvor Nordhaug
    Det er en feilslutning å slå fast at «alle blir frelst».  Den som fastslår at alle mennesker blir frelst, mener seg å ha en annen og dypere innsikt enn både Kristus og apostlene, og har foregrepet Guds dom.
    Han presiserer at kirken må fastholde og forkynne fortapelsens mulighet, samtidig som en må merke seg at Jesus særlig peker på dette i møte med dem som mener å ha sitt på det tørre.
    Det finnes bibeltekster som isolert sett gir håp om at alle skal bli frelst, som 1. Kor 15,28 og Joh 12,32 . Det må man også fastholde hvis man vil være bibeltro. Men samlet sett er det liten tvil om at Skriften peker på fortapelsens mulighet.
     

  • Ole Christian Kvarme
    Jeg regner med fortapelsens mulighet, og setter min lit til Guds større barmhjertighet.
     

  • Helga Haugland Byfugllien
    Mange av Bibelens tekster formidler med dypeste alvor at det er mulig å miste sitt liv og forspille sine muligheter til et liv i kjærlighet til Gud og sin neste. 
    Kirkens fremste oppgave er å forkynne og formidle nåden slik at mennesker tror på den og lever i tillit til Kristus.
     

  • Stein Reinertsen
     Ja, jeg tror at det er mulig for et menneske å gå fortapt. Det er alvoret over livet. Det bibelske materialet er tydelig på at livet har to utganger. 
    Gud er kjærlig og rettferdig. Ingen vil derfor urettferdig gå fortapt og ingen elsker oss mennesker så høyt som det Gud gjør. Kirkens oppgave er å kalle mennesker til tro på Jesus Kristus.
     

  • Olav Øygard
    Han viser til Joh 3,16 som rommer både fortapelsens mulighet og frelsens håp. Bibelen omtaler muligheten for å gå fortapt.
     

  • Tor Singsås
    Det er mennesker som takker nei til fellesskap til Gud, et valg de har fått frihet til å gjøre.
    – Det ligger i Guds kjærlighets vesen å skape oss til frihet. Slik er kjærlighetens Gud også et stort mysterium. Vi kan si ja og nei til Gud. Guds kjærlighet tvinger ingen til fellesskap med seg. Heller ikke på Herrens dag. Dagen vi møter ham ansikt til ansikt.
     

  • Ann-Helen Fjeldstad Jusnes
    Det er vanskelig å si noe sikkert om det som skjer etter døden. Livet her og nå er viktigst i forkynnelse og tjeneste.
    Jeg opplever at det kristne budskap er et sterkt kall til all kamp for rettferdighet, et meningsfylt liv, barmhjertighet og kjærlighet, og at det er det essensielle. Det som kommer etter døden et det ikke mulig å ha helt fastlåste oppfatninger om.
    Hun sier at Bibelen har ulike bilder på livet etter døden, og at de må tolkes i lys av Gud som kjærlighet, og Jesu oppstandelse som et tegn på at livet og kjærligheten er sterkere enn døden og ondskapen.
    Samtidig ligger det et stort alvor i den kristne tro og Bibelen at det skal være et oppgjør med all ondskap. Dette perspektivet vet jeg er særlig viktig for alle som opplever ondskapen som en helt reell virkelighet i sitt liv, krigsofre, overgrepsofre, de som hver dag lever med undertrykkelse og vold. At ondskapen og døden skal tilintetgjøres er et viktig håpselement i den kristne tro. Mer enn det tror jeg ikke det er mulig å si om det som kommer etter døden, det tilhører Guds nåde og Guds kjærlighet.
     

  • Solveig Fiske
    Det er lang tradisjon på Hamar bispestol for å ta oppgjør med skremselsforkynnelse
    Enkeltskriftsteder kan ikke brukes til å gi enkle svar, men må leses i sin kontekst.  Guds kjærlighet til menneskene står i kontrast til slike skriftsteder.
    En lære om evig pine, fortapelse og straff, er vanskelig å forene med evangeliet om frelse i Jesus Kristus. Med Guds kjærlighet og rettferdighet som rettesnor kan vi ha tillit til at Gud vil vårt beste, også på den siste dag. Dette er ikke til hinder for Guds dom og oppgjør med ondskap og urett.
    Hun har møtt en del mennesker som har vært utsatt for forkynnelse som har skapt et forvrengt gudsbilde og avstand til kristen tro. Og andre som har måttet arbeide med å gjenfinne en nådig Gud som møter mennesket med kjærlighet.
    Det kristne håp sier at Gud tar vare på det livet som er endt. Jeg er trygg på at Gud tar hånd om dette på en god måte.
     

  • Per Arne Dahl
    Spenningen mellom dom og frelse går gjennom hele Bibelen. Vi må derfor øve oss på å fastholde dette hellige alvor, i visshet om at det er frelseren som også er dommeren. Gud er rettferdig og barmhjertig, og Gud dømmer oss slik Jesus møter oss «full av nåde og sannhet», skriver han og viser til «Den lille bibel», Johannes 3.16.
    Han advarer mot å forsøke å kikke Gud i kortene, eller avlyse Bibelens lære om «en overordnet regnskapsplikt. Det kan en ikke gjøre uten å miste det han karakteriserer som et avgjørende bakteppe for Jesu liv, død, oppstandelse og gjenkomst.
    Vi tror på en endelig beseiring av Den onde. Vi kan håpe på en gjenopprettelse, og gjerne bli med i avdøde Jacob Jervells daglige bønn: "Kjære Gud! La helvete stå tomt.".

​

(Dagen 28.10.2016 https://www.dagen.no/Nyheter/Teologi/Slik-svarer-biskopene-om-fortapelsen-404242)

​

Sognepresten Espen Andreas Hasle som tok initiativet til å spørre biskopene, ble glad for at læren om to utganger på livet fortsatt er kirkens lære. Men hvorfor ble han glad? Kanskje fordi han er sikker på at det er riktig, men hvordan kan han være så skråsikker når Bibelen selv ikke er det?

​

bottom of page