Apokatastasis - Universalisme

Troen på universell gjenopprettelse og forsoning. At alt det skapte blir gjenopprettet, innebærer at alle mennesker er inkludert. På grunn av Guds kjærlighet og barmhjertighet vil alle bli forsonet med Gud. Alle blir frelst til slutt.

​

In 1978 beskrev den anglikanske professoren i nytestamentlig kristologi Richard Bauckham (1946-) universalismes historie slik: 

Historien om læren om universell frelse (eller apokatastase) er bemerkelsesverdig. Fram til 1800 forkynte nesten alle kristne teologer at evig pine i helvete var en realitet. Her og der, utenfor den teologiske sfære, var det noen som trodde at de onde endelig ville bli utslettet (i sin vanligste form er dette læren om 'betinget udødelighet'). Enda færre var talsmenn for universell frelse, selv om disse få inkluderte noen store teologer fra den tidlige kirken. Evig straff ble fastslått i kirkenes offisielle trosbekjennelser og uttalelser. Det må ha virket like uunnværlig som en del av den universelle kristne troen som treenighetens og inkarnasjonens læresetninger. Siden 1800 har denne situasjonen endret seg helt, og læren om evig straff er blitt forlatt. Dens talsmenn blant teologene i dag er færre enn noen gang før. Den alternative tolkningen av helvete som utsletting synes å ha seiret også blant de mer konservative teologene. Blant de mindre konservative, er den universelle frelsen, enten som håp eller som dogme, nå så vidt akseptert at mange teologer antar det praktisk talt uten motargument.

​

Fra Universalismens historie

Alexandria var det intellektuelle og kulturelle senter i den antikke verden der mange ulike filosofiske og religiøse skoler hadde etablert seg. Her etablerte også kristne tenkere seg i de første århundrene e.Kr, og grunnla det første kristne lærestedet Didascalia som var åpen for alle som ønsket å lære om kristen tro.

​

Clement av Alexandria (c 150-215)
Clement gir uttrykk for universalistiske synspunkter i tidlig kristendom. "For alle ting er ordnet både universelt og spesielt av universets herre, med tanke på universets frelse. Men nødvendige korreksjoner, blir utført av den store, overbærende dommers godhet gjennom de tilhørende englene, gjennom forskjellige forutgående dommer, gjennom den endelige dommen, og tvinger til og med dem som har blitt for ufølsomme til å angre. … Så han frelser alt; men noen omvender han ved straff, andre som følger ham av sin egen vilje og i samsvar med Hans ærefulle verdighet, for at hvert kne skal være bøyd for ham i himmelen, på jorden og under jorden (Fil. 2:10)"

​

Origenes av Alexandria (c 185-254)

Origenes lære var at alle ting ville bli «tilbakestilt» av Gud, og at Guds kjærlighet og tålmodighet ville seire til slutt. 

​

Guds fortærende ild virker på det gode som på det onde, og ødelegger det som skader hans barn. Denne brannen er noe som enhver tenner; drivstoffet er den enkeltes synd. … Når sjelen har samlet et mangfold av onde gjerninger og en overflod av synder mot seg selv, vil det på et passende tidspunkt koke alt det onde sammen til straff, og bli satt i brann for å tukte… Det er å forstå slik at Gud vår lege som ønsker å fjerne våre sjels mangler, vil bruke ildstraffen. ... Vår Gud er en 'fortærende ild' i den forstand vi har forstått ordet, går han inn som en 'raffineringsbrann' for å rense den rasjonelle naturen, som er blitt fylt av ondskapens lederskap, og for å frigjøre den fra de andre urene materialer som forfalsker sjelens naturlige gull eller sølv, så å si det slik. Vår tro er at Ordet [Kristus] skal seire over hele den rasjonelle verden, og forandre enhver sjel til sin egen perfeksjon. … For sterkere enn all ondskapen i sjelen er Ordet og den helbredende kraften som bor i ham; og denne helbredelsen bruker han, i henhold til Guds vilje, til alle mennesker.

​

Les mer om Origenes her http://www.katolsk.no/biografier/historisk/origenes

 

St. Macrina the Younger (324-380)

Nonne som etablerte et søsterfellesskap.

Oppstandelsen er en gjenopprettelse av den menneskelige natur til dens rene, uberørte tilstand.

 

St Gregor av Nyssa (c 335-390)

Biskop og teolog. Bror av Macrina.

Gud er uendelig og større enn enhver menneskelig forståelse. Åndelig vekst for å bli mer og mer lik Gud.

 

Han forkynte: Utslettelse av ondskap, gjenopprettelse av alle ting, og en endelig gjenopprettelse av onde mennesker og onde ånder til en velsignet forening med Gud, slik at Han kan være alt i alle, og omfatte alle ting utstyrt med sanser og fornuft.

​

Nestorianere

Grunnlagt av Nestorius, patriark i Konstantinopel (386-451)

Har aldri forkynt evig fortapelse.

​

Biskop Theodore av Mopsuestia (350-428)

Han understreket Guds makt til å gjenreise alle mennesker til tross for deres frie vilje til å motsette seg: 
De ugudelige som har begått ondskap i hele sitt liv, skal straffes til de lærer at de ved å fortsette i synd bare fortsetter i elendighet. Og når de på denne måten er blitt ført til å frykte Gud, og å se på ham med god vilje, skal de få glede av hans nåde. For han ville aldri sagt, 'før du har betalt til siste øre', [Mat. 5:26] med mindre vi kan løslates fra lidelse etter å ha lidd tilstrekkelig for synd; heller ikke ville han ha sagt, ‘han skal bli slått med mange slag,’ [Lukas 12:47] og igjen, ‘han skal bli slått med få slag,’  med mindre straffen som skal utholdes for synd tar slutt. 

​

I 313 ble kristendommen statsreligion under keiser Konstantin. 

Augustin (354-430) blir ledende kirkefar, og utvikler begrepene om arvesynd, predestinasjon, fortapelse som standardskjebne.

​

Økumeniske konsiler - kirkemøter
Keiserne innkalte biskopene i hele Romerriket til møte for å fastslå kirkens rette lære, og fordømme kjetteri.
 

1. Nikea 325. Arianismen ble forkastet. Jesus var fullt ut Guds enbårne sønn. Den nikenske trosbekjennelse.
Keiser Konstantin. Pave 

2. Konstantinopel I 381. Vedtok nåværende form av den nikenske trosbekjennelsen.
Keiser Theodosius I, Pave 

3. Efesos 431. Nestorius, patriark i Konstantinopel ble avsatt og bannlyst pga læren om at Jesus var to personer og to naturer. Jomfru Maria som Kristusføderske , ikke Gudeføderske. Men det er usikkert om han egentlig sto for dette.
Keiser Theodosius II. Biskop Kyrill av Alexandria ledet møtet. (Var det egentlig strid mellom Kyrill og Nestorius om makt?)

4. Kalkedon 451. Om Jesu to naturer
Keiser Marcian. Pave Leo I
 

5. Konstantinopel II 553. Anatemas om Origenes

Keiser Justinian I. Pave Vigilius deltok ikke og var ikke representert.. Derfor var det tvil om det kunne kalles økumenisk.
Lokal Synode i Konstantinopel 543: Satte opp 15 anathemas mot Origenes som fordømte hans lære. Fordømmelse av læren om at straffen en dag vil ta slutt, sto bare i keiserens liste. Usikkert hva som ble vedtatt på kirkemøtet i 553.
 

6. Konstantinopel III 680-81.
Keiser Konstantin III Pave Agathos

7. Nikea 787 Om billedforbudet og ikoner. (Islams utbredelse)
Keiserinne Irene. Keiser Leo III

​

​

​

Detaljert om alle de 7 økomeniske konsiler som er felles for alle kirker https://ccel.org/ccel/schaff/npnf214/npnf214.i.html - 

​

Mester Eckhart 1260-1328

Menneskets endelige slutt og hensikt er å elske, vite og bli forenet med Gud som er i oss.

​

Blessed John of Ruysbroek (1293-1381),

Mennesket er utgått fra Gud, og er bestemt til å returnere og bli ett med Han igjen.

​

Katarina av Siena (1347-1380)

​

Johannes Tauler (1300-1361) tysk dominikaner

Alle mennesker eksisterer gjennom den samme fødsel som Sønnen, og derfor skal de alle komme tilbake til sitt opphav som er Gud Fader.

​

Julian of Norwich (1342-1416)

"It is true that sin is cause of all this suffering, but all shall be well, and all shall be well, and all manner of things shall be well.  These words were said very tenderly, indicating no kind of blame." 

Hun levde under svartedauden og kirken fokuserte på død, dom, Guds vrede og helvetes piner. Hun ble syk av pesten, og var døden nær. Da fikk hun syner som hun senere beskrev i boken "The Revelations of Divine Love".

Hun møtte en kjærlig Gud som bryr seg om alle mennesker og lover å frelse alle. 

Hun spurte om hvorfor synden ikke ble forhindret, og fikk dette kjærlige svaret fra Jesus: "Det var nødvendig at synden kom, men alt skal bli godt, alt skal bli godt og alt av alle slag skal bli godt.”

​

Nikolai Berdyaev, (1874-1948) russisk politiker, filosof og teolog (ortodoks)

​

Archpriest Sergius Bulgakov (1871-1944) , russisk ortodoks teolog, filosof, prest, økonom

​

Paul Evdokimov (1901-1970) russisk ortodoks teolog
Dostojevski og det ondes problem, økumenikk

​

Hans Urs von Balthasar (1905-1988), Sveits

"Dear we hope that all men will be saved."

​

David Bentley Hart (1965-)
Amerikansk filosof, teolog (konverterte til ortodoksi), kristensosialist og forfatter

Boken "That All Shall Be Saved: Heaven, Hell, and Universal Salvation"

Han har laget en ny oversettelse av NT til engelsk - der han bl.a. oppdaget at på gresk var det to ord for evighet - lang tid og evig tid. Begge ble oversatt til "aeternus" på latin. Dette fikk avgjørende betydning for oppfatningen om en straff som aldri tar slutt.

​

Robert Wild: katlosk prest   "A Catholic Reading Guide to Universalism" 2015 Boken er dedikert til Balthasar som han bygger på.

Doktrinen om universell frelse er aldri blitt fordømt på noe offisielt kirkemøte!

Universell frelse er ikke noe hemmelig eller suspekt syn som må skjules for mengden. Svært mange mennesker tror ikke på evig straff, eller en Gud som kunne dømme en enste person til slik skjebne.

En av de største hindringene for å tro på Kristus, er troen på helvete og hva det sier om hvem Gud er. Hvor mane millioner mennesker er det som ned gjennom tidene har vendt seg bort fra Gud pga doktrinen om helvete? Og hvor mange flere har mistet motet og håpet pga forkynnelsen om at de gjennom sine handlinger bestemmer sin evige skjebne?

​

Rev Dr Robin A Parry, (1969-) teolog, universalist

"The Evangelical Universalist" (utgitt under psuedonym Gregory MacDonald)

Det er mulig å være en kristen som er forpliktet på kirkens historiske tro og Bibelens autoritet, å være universalist.

- Er det mulig å tro på frelse ved nåde alene, gjennom tro på Kristus, og likevel å opprettholde at til slutt vil alle mennesker bli frelst?

- Kan man tro på misjon hvis man ikke tror at noen vil gå tapt for alltid?

- Kan universalisme være i samsvar med Bibelens lære

Ved å vevde sammen filosofiske, teologiske og bibelske betraktninger, viser han at det å være en engasjert universalist stemmer overens med de sentrale læresetningene til bibeltekstene og historisk kristen teologi.

A Larger Hope?, Volume 2: Universal Salvation from the Reformation to the Nineteenth Century

​

ILaria L E Ramelli (1973-) Italiensk, professor i filosofi og teologi

A Larger Hope?, Volume 1: Universal Salvation from from Christian Beginnings to Julian of Norwich

Kristne teologer var de første til å proklamere at alle ville bli frelst og det var ut fra deres tro på Kristus. Ideen om endelig gjenopprettelse av hele skaperverket var grunnet på Bibelens budskap og kirkens tro på Jesu totale triumf over synd, død, og ondskap gjennom sin inkarnasjon, korsfestelse, oppstandelse og himmelfart.

​

The Christian doctrine of apokatastasis: a critical assessment from the New Testament to Eriugena. (2013)

Boken er et resultat av 16 års forskning i tidlig kristen tro og 9 århundrer fremover. Kjernen er at alle skapninger vil bli gjenforent med Gud. Denne gjenforeningen er apokatastasis. Esjatologisk straff tolkes som en handling av Guds kjærlighet for å oppnå opplysning, renselse og frelse.

​

​