Tunge tanker plaget meg der jeg gikk kveldstur oppover lia sammen med skogsstjerner, forglemmeiei, tiriltunger og utsikt over skog og fjell. Det hjalp lite å tenke på at Gud så tankene som kvernet i hodet mitt - som vanlig var han helt taus. Men jeg husket den gode samtalen vi hadde i går og at vi var inne på Johannes 3:16, og ville sjekke litt nærmere.

 

På mobilen fant jeg det: Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer.  Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene som du gjør, uten at Gud er med ham.  Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 

 

Hm, jeg måtte tenke litt, og så opp. Da ser jeg en liten skygge litt lenger fremme, og sperrer øynene opp. Plutselig hopper den forsiktig avgårde. "Lot du meg se en hare?" sa jeg høyt. 

 

Etterpå leste jeg videre om Nikodemus som oppfatter teksten helt bokstavelig og ikke forstår hvordan et menneske kan bli født når han er gammel, og Jesus som svarer at det dreier seg om å bli født av vann og ånd. Som så ofte ellers snakker Jesus i bilder. 

 

Å bli født på ny er en radikal forandring. Jeg forstår det i lys av det Mester Eckhart sa i sine prekener - det dreier seg om å gripe det levende øyeblikk som er her og nå. Når vi åpner vårt sinn for det levende nærvær, åpner vi sinnet for Gud. For meg innebar det at jeg vendte min oppmerksomhet mot det som var rundt meg der og da, mot blomstene og gresset, lyngen og trærne, fjellene og himmelen, skyene og vinden, fuglesangen og bekkebruset og solen som skinte over alt og alle. Da ble det ikke plass til de tunge tankene om meg og mitt, om fortiden og fremtiden, om sorger og bekymringer - alt forsvant som duggen i solskinnet. 

 

Men hva med haren - hvorfor så jeg plutselig en hare? Var det en reddhare? Nikodemus var vel en reddhare som gikk til Jesus om natten? Det er vel jeg også? Men haren virket ikke redd - den lyttet, var stille og litt forsiktig.

 

Da jeg kom hjem, måtte jeg sjekke litt nærmere om haren. Opp gjennom tidene har den symbolisert vitalitet, gjenfødelse og oppstandelse, sto det. Fuglene som legger egg om våren og haren som føder mange unger, er symboler for nytt liv som våkner om våren. Derfor har vi påskeharen som kommer med egg og godteri til barna.

 

Harens store forplantningsevne har også gjort den til symbol for fruktbarhet. En forestilling om at haren kunne reprodusere seg uten å miste jomfrudommen, er bakgrunnen for at jomfru Maria er blitt fremstilt sammen med harer slik som i Tizians maleri ovenfor "The Madonna of the Rabbit" fra ca 1530. Tizian var en av renesansens fremste kunstnere, og malte bilder med bibelske motiver der mennesker og natur var satt inn i den tidens omgivelser. Da han malte dette bildet hadde hans kone akkurat født et barn, men hun døde og barnet ble gitt til en annen kvinne. 

 

Dagen etterpå kom det også jeg en hare inn på stien der jeg gikk - den satte seg opp på bakbena og lyttet før den hoppet av gårde. Tidlig neste morgen da vi satt ute og spiste frokost hoppet en hare rett nedenfor hytta. Og på den fjerde dagen på et helt annet sted hoppet enda en hare inn på stien foran meg. Ikke redd, bare litt forsiktig.

​

​Nei, jeg tror vel ikke at Gud sendte disse harene i min vei. Men de ga meg fine opplevelser. Når jeg møter et slikt lite dyr som lever i skog og mark og klarer seg selv, føler jeg at jeg møter noe hellig og jeg blir oppkvikket og glad. Heretter får haren en spesiell betydning for meg - det nye livet som består i å gripe det levende øyeblikk her og nå - evighetens øyeblikk der Gud er. ​

​