Om tro, tvil, mening, livsmestring, kunst, stillhet, fred, livsglede
Frelse og fortapelse - Himmel og helvete.
Dette er vanskelige tema som det snakkes lite om både i kirken og i dagliglivet. Men jeg tror at flere enn vi aner tenker på det i sitt indre.
Jeg har tenkt mer eller mindre på det siden jeg var 13-14 år. Da ble det et problem for meg å tro at mennesker jeg var glad i, men som ikke delte min tro, ville gå fortapt. I møte med mange forskjellige mennesker opp igjennom livet har det ikke blitt noe greiere å tro dette. Jeg har møtt mennesker med en annerledes kristentro, mennesker uten noen spesiell tro, mennesker med et spesielt livssyn, mennesker som tilhører en annen religion, mennesker som ærlige og oppriktig sier at de ikke vet hva de skal tro. Jeg klarer fremdeles ikke å tenke at de vil gå fortapt fordi de ikke tror på den rette måten.
Evangeliet betyr det glade budskap - hvordan kunne man kalle det det glade budskap hvis budskapet egentlig var at de fleste mennesker på denne jord skulle gå fortapt? Hvis det er sant det mange kristne tror, vil de aller fleste menneskene gå fortapt - se her
Kan et menneske gå fortapt?
​
I 2016 ba avisen Dagen biskopene i Den norske kirke om å gi et klart svar på dette spørsmålet - Se her
​
Sogneprest Morten Erik Stensberg Kan vi håpe at alle blir frelst? http://www.verdidebatt.no/innlegg/11753462-kan-vi-hape-at-alle-blir-frelst
​
Våren 2020 kom Halvor Nordhaug med boken Men hva med de andre?
Han stiller spørsmålet som har fulgt ham i mange år: Men hva da med de millioner av mennesker som ikke er kristne? Kan de likevel ha grepet sannheten på andre måter? Muligheten for å gå fortapt er tydelig omtalt i Bibelen, men det finnes også ord som kan peke i retning av frelse for alle. Dersom livets to utganger blir noe vi med stor letthet hevder som bevis for vår bibeltroskap, vil vi gi våre tilhørere (og også oss selv) store problemer med gudsbildet og troen på en kjærlig Gud. Men vi kan heller ikke bekymringsløst proklamere at alle blir frelst.
Han understreker at de som forkynner ikke skal være så redde for noen ganger å omtale både vår egen uro og kompleksiteten i disse spørsmålene.
https://www.dagen.no/meninger/debatt/2020-05-12/Men-hva-med-andre-890986.html
​
Dette vakte rabalder i kristne kretser og det kom til uttrykk i Vårt Land. Jeg trekke frem de konservative som har rådet grunnen i alle år, men de som gir meg håp.
​
​
​
Arne Borge, kulturredaktør i Vårt Land sier bl.a. "Enten er alle frelst, eller ingen. Inntil det er avklart stiller jeg meg på taperlaget, blant mine gudløse barn, venner og slektninger."
https://www.vl.no/meninger/kommentar/hva-er-vitsen-med-a-vere-kristen-1.1733174
​
Bjørn Eidsvåg
"Å blande fortapelse, synd, soning og frelse, forstått som at vi er grunnleggende onde og må forsones med en Gud som ikke tåler ondskap, for å unnslippe et reelt helvete, er for meg en foreldet fortelling som er egnet til å skape frykt og usikkerhet og som rokker ved troen på nåden og på at vi er elsket. Derfor må den vike. Dette livet blir ved en slik fortelling satt i parentes, det blir en sekundær affære. Det er for meg helt absurd. Hensikten med livet må da være å leve det i fulle åndedrag så godt og velbehagelig som mulig, i stadig søken etter hva kjærlighet og rettferdighet er. Helvete er ikke et sted vi skal havne, helvete er noe vi kan stelle i stand. Det er vår livsoppgave å la være å gjøre det."
https://www.vl.no/verdidebatt/hvorfor-kaller-jeg-meg-kristen-1.1735964
​
Einar Norbakken, "Og døden skal ikke være mer" Om hvordan Origenes ut fra Bibelen begrunner alle tings gjenopprettelse.
Masteroppgave Menighetsfakultetet 2012 https://core.ac.uk/download/pdf/52068243.pdf
​
Anne-Lise Strøm, priorinne Lunden kloster
Hun er bekymret over fordømmelses-bildet som ofte preger kirkens relasjon til annerledes troende, og sier " Hvis vi definerer kirken som Kristi legeme i stedet for en institusjon, så er vi alle lemmer på et legeme og Kristus er hodet. Jeg tror at alle mennesker, i den grad de søker troen og sannheten, er en del av Kristi legeme."«Kristnes oppgave er ikke å forandre andre, men først og fremst å bearbeide seg selv.» Derfor kan ikke jeg med hånden på hjertet si til en annen: Du tror ikke på Jesus, ergo er du ikke frelst. Hun mener kristnes oppgave er ikke å forandre andre, men først og fremst å bearbeide seg selv. Og det om nødvendig med hjelp. Først da kan vi rekke ut en hånd til den andre der den andre er. Først da kan vi tilgi oss selv og andre for det som har
 virket splittende oss i mellom. (Intervju i magasinet Tørst 2-2010)
​
"Evangeliet er min viktigste leveregel, sier søster Anne-Lise. - Det er det glade budskapet om Guds kjærlighet og menneskers frelse, og løftet om et evig liv. Det som holder meg i gang, er målet om en gang å se Gud ansikt til ansikt. Samtidig lever han i oss, i sitt skaperverk, i kirken, i sjelens dype grunn. Lengselen som driver meg, er en absolutt forening med Gud. Jeg synes livet er meningsfullt, men lengter likevel etter Gud, og en dag skal jeg se ham ansikt til ansikt. Her på jorden skal jeg bli lik ham mer og mer, og jeg skal ta andre mennesker med i denne prosessen. Thomas Burene sier: ingen er uavhengig av andre, vi er avhengig av hverandre! Den som søker Gud trekker andre med seg. Livet i et kloster er interessant, givende og tilfredsstillene. Jeg kan ikke tenke meg et annet liv. " http://www.torstmag.no/utvalgte-saker/livet-kommer-innenfra https://visitdrammen.no/Friminutt-Detaljside/ArticleID/1252/ANNE-LISE-STR%C3%98M-Mitt-gode-liv-i-klosteret "Personlig vil jeg tro at den Gode Hyrde - som hvileløst vandrer i fjell og ur for å finne og redde den bortkomne sauen - gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Han viser seg som det «Verdens Lys» han nå en gang er; Han åpenbarer seg for den kristne som kjenner hans navn; Han gir seg til kjenne for tilhengerne av de store verdensreligioner og søkende agnostikere; Han viser seg for den primitive hedning, som i livet søkte det ene Lyset i naturgudenes mange små og spaltede lyskilder. Hvert menneske, som står på dødens terskel, må nå velge Lyset eller mørket. "http://www.katolsk.no/tro/tema/eskatologi/artikler/doden
​
Thor Ivar Hornnes, Nådekirka Kristiansand
ttps://www.freshmind.no/single-post/2019/07/14/Jesu-budskap-om-frelse
​
Hvordan jeg har forstått Joh 3:16
Helt til jeg hørte Drillo for mange år siden omtale dette bibelverset som fordømmende, hadde jeg oppfattet det som et uttrykk for at Guds kjærlighet omfatter alle mennesker. Da tenkte jeg at Drillo har en litt spesiell oppfatning. Det er da ikke slik ment.
​
Men nå forstår jeg at flere av biskopene oppfatter det på samme måte som Drillo.
​
Slik jeg fremdeles oppfatter det, er ikke dette verset noen bekreftelse på fortapelsen. Sammenhengen det står i, er jo en samtale mellom Jesus og en fariseer. Jesus tar utgangspunkt i det fariseeren tror dvs at det er bare de som holder Moseloven som blir frelst, og at alle andre går fortapt. Men Jesus forteller at Gud elsker verden så høyt at han ikke ønsker at noen skal gå fortapt. Og Jesus fortsetter med å si at Gud ikke sendte sin sønn til verden for å dømme verden, men for å frelse verden. Det er ingen innsnevring, men tvert imot en utvidelse av hvem som blir frelst.
​
​
Mine egne tanker om frelse, fortapelse og dom
Jeg har tenkt at hvis Gud finnes, vurderer han oss ikke etter hvordan vi uttrykker vår tro i ord og begreper. Han ser hva som rører seg i hvert enkelt menneskets innerste indre, han ser våre holdninger og våre innerste, ordløse tanker. Han forstår oss, er på vår side og elsker oss uansett hvordan vi er. Dette gjelder alle, absolutt alle mennesker i alle verdensdeler og til alle tider. Derfor reagerer han på at vi skader og gjør vondt mot hverandre - enten vi gjør det med vilje eller i vanvare. Derfor trenger vi tilgivelse ikke bare fra mennesker, men også Gud. Det er også bakgrunnen for dommen - vi kan ikke skade våre medmennesker uten at vi stilles til ansvar.
Videre tenker jeg at alle mennesker som har så mye ydmykhet i sitt indre at de innser og forstår at de gjør feil som rammer andre og er i stand til å be om unnskyldning eller gi uttrykk for at de ikke ønsker andre vondt, også får tilgivelse av Gud - enten de tror på ham eller ikke, og uansett hva de måtte mene om han.
Det virker som alle biskopene i spørsmålet ovenfor tok for gitt at fortapelse er en tilstand etter døden. Men det er da ikke bare det.
Fortapelse er å ha det vondt, være fanget og bundet i det vonde, være uten Gud, og det kan skje både før og etter døden.
​
For ikke lenge siden oppdaget jeg at det helt siden kirkens alle første tid, er noen som har trodd at frelsen omfatter alt og alle uten unntak - se her